Mitt drømmelag - Tommy Nilsen

Mitt drømmelag - Tommy Nilsen

(Teksten er kopiert fra innlegget på vår facebook side)

Ny uka, ny  legende, nytt drømmelag! Dagens utvalgte har blitt ett kjent tryne i samtlige klubbar sør for Koparvik! Han har både spelt og trent lag rundtforbi. På banen va ein ledar, og som ungguttar va me livredde an på banen - for an satte høge krav te alt å alle! Men i tillegg va an ein meget god midtbane dirigent og ein moromann i garderoben. Han har spelt i Suil i flere omganger og o hatt ulike trenarjobbar - kanskje me ein dag får gleden av å få an «him» igjen, når an e ferdige å susa rundt te dei andre klubbane rundt oss!

Tommy Nilsen presentere her ett drømmelag med høge høge standard! Fant ett bilde kor ett par av dei Tommy nevne som eg legge ved!

Var så heldig å få spela med månge gode fotballspelerar i Skudnus. Spesielt i min første periode på A-laget fra jeg var 16 til 21 år før jeg gikk videre til Kopervik var det god kvalitet på stallen. Me låg som regel å kjempa blant dei 4-5 beste lagene i 4.div men me tok aldri steget heilt til topps. Tror me kan skylda på Fryseriet og Nordsjøen.

Foruten møje kjekt utpå banen så e det garderoben og lagfestane me hadde på lørdagene itte me hadde spelt kamp eg huske best. Utpå kvelden når Galliano’en kicka inn va det ikje måte på kor gode me hadde vært tidligare på dagen, og ingen av oss forstod kaffor ikje Viking allerede hadde henta oss øve fjorden. Det e et mysterium den dag i dag.

Trener: Då må det bli delt treneransvar mellom Eilert og Børge Ivan. Eilert va den som tok meg opp på A-laget som 16 åring og eg va yngst på laget by far. Han gjorde meg seinare til Kaptein, noge som eg satte stor pris på då eg fortsatt var blant dei yngste på laget når det skjedde. Alle som kjenne Eilert vett at han e ein smule engasjert når det komme te fotball og kordan fotball ska spelas. Så han satte standarden for meg og «konfirmerte» meg mången gånger iløpet av årene me hadde samen. Han e den dag idag ein av fotballkompisenene mine eg har mest med å gjøre på fritiå. Me har også trent Skudnus samen når eg blei fotballinvalid og han va blitt gammal og rolige. Børge Ivan va ein litt annen type. Fotballsmart og flink å få gruppå me seg. Dei to passe fint i lag som trenerduo i laget mitt.

Keeper: Arve Pedersen. Knallgod. Fekk seg et par U-landskamper for Norge. Spelte også for Vea i storhetsperioden deiras i 2.div. Kunne og burde spelt både høgare oppe i divisjonene og lengre. Men Arve e ein arbeidskar så det va kjekkare å bygga kropp på jobben enn å spela fotball.

Høyre og Venstreback: Bjørge Naley og Trond Rasmussen. To bunnsolide backer med forskjellige spisskompetanser. Bjørge va lynrask og smart i spelestilen mens Trond va meget tacklingssterk. Kunne han venta litt sånn at motstanderen kom litt foran han før han tackla «reint» bakfra så gjorde han det. Begge va ekstremt gode på fest.

Stopperar: Ove Sandhåland og Kjell Jensen. Skudnus svar på Helan og Halvan høydemessig. Ove va breddefotballens svar på Rune Bratseth for dei som tar den referansen. Elegante i stilen med ein god pasningsfot. Flink å føre forbi ledd elle spela gjennom ledd. Kjell va prototypen på ein gresk gud. Lyshåra, solbrune og ein kropp som kun hadde muskler. Gjekk rykter om at Schwarzenegger hadde Kjell som idol på den tiå han blei Mr.Olympia. Foruten om dei fysiske forutsetningene så var han ein god stoppar og meget god på dødball både offensivt og defensivt. Kan også nevne at det va Kjell som introduserte meg for Galliano i starten av min fuktige karriere. Siste gång eg drakk Galliano var i 1997. Takk Kjell

Kanter: Knut Grønnestad og Leif Henning Stave. Knut hadde et par sesonger han var on fire foran mål men det eg huske han best for var at han va ein av mine beste kompiser i den perioden eg spelte i skudnus. Lørdag spelte me kamp kl 14. Kjappe dusj så hjem til Knut nere på kaien for å se tippekampen kl 16. Ut på kvelden va laget samla. Detta va standard. Ingen som hadde bedre festar enn Knut. Det va ikje så møje festing med Leif Henning men han va meget god spelar. Burde vært satt opp som spiss for det va det han som regel spelte men på dette laget blir det venstre kantspelar. God teknikk, målskårar og hyggelige person.

Sentral midtbane: Chris Christensen og Dag Johannes Stave. Begge var fantastisk gode fotballspelerar. Chris var ein mester i å gjør ting enkelt. Gjør dei rundt seg god. Var også kaptein på Vard i flere sesonger. Dag Johannes va teknikeren som eg elskte å se på når han spelte fotball. Avogte så stoppte eg opp på banen å barra måpte når han va på sitt beste. Tyngdepunkt som Maradona, venstrefota og mista aldri ballen. Han hadde også et par sesonger i 1.div. Den som e nærmest Dag Johannes når det kommer til teknikk i dagens lokalfotball e koperviksbuen Martin Truong som skudnus nyte godt av denne sesongen.

Spisser: Tor Inge Mæland og Torbjørn Sandhåland. Han eine e den beste spelaren eg har spelt med ( og eg har spelt med månge gode fotballspelerar ) og han andre var et råskinn på håve og ei plaga for forsvarspelerane å hanskes med. Torbjørn blei kalt «Mannen» innad i laget. Beinharde på banen og ein godgutt/mann på privaten. Skudnus svar på Jostein Flo. Uansett kor på banen Tor Inge spelte så va han alltid kandidat til Banens beste prisen. Han spelte fotball med håve. Måtte me forsvare oss då var han stopper og Libero. Sko me vinna krigen då gjekk han inn på midten. Trengte me mål då blei han spiss. Alltid rolige og han brukte innsiå av hodet og innsiå av foten. Like god med begge bein. Plasseringssterk og fantastisk timing på hodet og taklinger. At han ikje spelte høgare enn 4.div e kjipt å tenke på. Tor Inge fantastiske mann på alle måter og me snakke møje fotball når me treffes på forskjellige stadioner rundt itte.

Detta va min 11’er og eg e heldige som har fått spelt med den gjengen i perioden 1992-1997 (herregud eg e gammale). Dei forma meg som spelar og person og detta e år eg aldri ville vært foruten.

Heia Skuddnus ⚪️🔴