Vår 

Skudeneshavn Idrettslag ble stiftet 1.august 1931. Bakgrunnen var en stadig større interesse for fotball blant unge menn i Skudeneshavn. Frem til midten av 1960- tallet var det nesten bare fotball det dreide seg om. En periode på 1950-tallet hadde laget håndballag for damer og på 1960 tallet var det noen ildsjeler som trente hardt og gjorde det meget godt i Norgesmesterskapet i vektløfting. I forbindelse med at Skudehallen sto klar fikk klubben sine første lag i håndball på slutten av 1990- tallet. I nyere tid har vi i tillegg hatt tilbud om klatring, badminton og i perioder andre idretter som volleyball når noen ildsjeler har tatt tak.

Skudenes UIL startet veldig tidlig med jentefotball. Igjen var det ildsjeler” som tok tak og startet opp. Flere meget gode jente- og damelag har vi hatt opp gjennom årene. Jentelagene kan se tilbake på meget gode resultat i både Norway-cup, kretsmesterskap og Karmøycup. Småguttelag I vant Kretsmesterskapet i 1973. Samme året ble 2er-laget Karmøymestre. Det var mange meget gode talenter på Sør-Karmøy, født i 1961 – 1964. Samtidig var det gode trenerkrefter i klubben. A-laget hadde noen meget gode år i perioden 1970 – 1975. Det var lokaloppgjør i serien mot Åkra, Kopervik og Vedavågen som dro mest tilskuere. Det har vært godt over 1000 tilskuere på enkeltkamper. A-laget tapte finalen i Kretsmesterskapet for 5.divisjon i 1970. Også på begynnelsen av 2000- tallet hadde A-laget noen fine sesonger, blant annet med opprykk til 4. divisjon i 2001.

Skudeneshavn Idrettslag og Skudenes Ungdomslag ble på midten av 1960-tallet slått sammen til Skudenes Ungdoms- og Idrettslag. En viktig inntektskilde var dans på Ungdomshuset hver fredag. Det var mange som møtte frem på dansen. Det er nok mange par som møttes under dansen på Ungdomshuset. Det var stort sett lokale band som underholdt. Vi hadde også god underholdning fra andre steder. Mojo Blues og The Vanguards hadde oppdrag på Ungdomshuset.  Ellers hadde Skudenes UIL i mange år gjerne 2 årlige dansetilstelninger i Parken. Det ble avsluttet på midten av 1980-tallet. Vaselina Bilopphøggers, Stavangerensemblet har underholdt i parken. Skudenes Kino ble kjøpt, og ble drevet av Skudenes UIL frem til maskinene og Ungdomshuset ble solgt i 1983.

Den første tiden etter starten i 1931 foregikk treningen på skoleplassen. Utstyret var ikke noe spesielt godt sett ut fra dagens standard. Nille-markå i Kuvik ble brukt som fotballbane. Området som ble brukt som fotballbane den første tiden ligger ved Fladabergvegen fra Kuvika. Den neste fotballbanen lå i Vik. Berger Vik stilte det flate jordet nord for krysset Austre Karmøyveg/Hilleslandvegen til disposisjon.

I perioden 1940 – 1945 var det ingen aktivitet i Skudenes Idrettslag. Straks krigen var slutt kom de unge menn sammen igjen. Hensikten var ikke bare å blåse liv i Skudenes Idrettslag, men også få en tidsmessig fotballbane. Skudeneshavn kommune var en aktiv og god medspiller da beslutning om fotballbane på Klungermyr ble tatt. Gilje og Midbøe solgte tomteareal til Skudeneshavn kommune. Banen ble anlagt der kunstgrasbanen i dag ligger.

Her er et sammendrag fra hvordan opprettelsen av idrettsplassen på Klungemyr ble til:

Skudeneshavn Idrettslag lå nede under 2. verdenskrig, men den 20. juni 1945 ble det arrangert et møte i gymnastikksalen i Skudeneshavn med tanke på å gjenreise idrettslaget. Det ble valgt et styre på dette møte der J. Røinaas ble valgt som formann. Øvrige styremedlemmer var Johan Fallet, Olaf Wiik, Johannes Naley, Tor Hillesland, John Rasmussen, Ivar Nordnes og Elias Rasmussen. På sitt andre styremøte den 16. juli 1945 var en av styrets medlemmer på ferie, og John Rasmussen stilte som vara. På møte var "Bidragsliste" en av sakene som lå til forhandling, og det ble vedtatt at medlemmene skulle gå rundt i Skudenes kommune og Skudeneshavn by for å samle inn frivillige bidrag for å etablere en idrettsplass på stedet. Johan Fallet fikk av styret tillatelse til å søke autorisasjon som fotballdommer i Rogaland fotballkrets. Deretter behandlet styret skrivelsen som skulle oversendes Skudeneshavn bystyret og Skudenes kommunestyret. I skrivelsen sto det følgende:

"Den 20. juni i år, ble det holdt et møte av idrettsinteresserte ungdom fra Skudeneshavn og omegn, det det ble vedtatt å ta opp igjen arbeidet i Skudeneshavn idrettslag, som har ligget nede under okkupasjonen. På dette møte tegna det seg om lag 60 medlemmer. På generalforsamlingen den 10. juli telte laget over 100 medlemmer, som hører hjemme både i Skudeneshavn og Skudenes. Laget mangler imidlertid bane hvor medlemmer kan trene, noe som er første vilkåret for det trivsel og fremgang.

Videre er det klart at laget ikke aleine kan ta på seg de økonomiske byrder som følger med å gå til anlegg av idrettsplass, men at dette må bli en kommunal sak. Styret fikk derfor av generalforsamlingen det oppdrag å sende en henstilling til begge kommuner om å bevilge midler til anlegg av idrettsplass snarest mulig.

I det vi legger dette frem for kommunestyrene, tillater vi oss å pele på et par steder som kunne egnet seg til formålet. Den ene er Herr Nessa’s eiendom ved Postveien og det andre HerrMidbøe’s eiendom i Klungemyr. Det siste er nok i minste laget, men ved å kjøpe en del av naboeiendommen tilhørende Herr Gilje, ville dette bli fullt tjenelig plass. For øvrig er det også andre alternativer som kan bli gjenstand for nærmere gransking av de kommunale nemder som eventuelt blir valgt til å utrede saken. Ellers overlater vi selvsagt til kommunestyrene å finne den heldigste form for løsning av banespørsmålet."

Skrivelsen er undertegnet styret, og etter styremøtet gikk noen av medlemmene til Klungemyr for å måle opp eiendom til David Midbøe. Idrettsplassen til klubben ble valgt lagt på Klungemyren og det er der vi fortsatt er den dag i dag. Historien viser at det dette styret sådde, høster vi frukter av i dag. Når vi leser referater fra styremøter og årsmøter fra tidligere tider ser vi at datidens medlemmer ikke bare tenkte på deres nåtid, men la føringer for fremtiden. Dette vi også huske på i vårt arbeid med å utvikle klubben.

I 1977 sto dagens hovedbane klar for bruk. Noen år senere var grusbanen på Sørhåland klar til bruk om vinteren. Klubbhuset var ferdig ca.1980. Arbeidet med å renovere klubbhuset startet desember 2018 og ble ferdig sommeren 2019. Skudehallen ble endelig en realitet i 1997. Vi har nå også en flott kunstgrasbane som blir flittig brukt av de unge på sør-Karmøy, i tillegg til en ballbinge som ble åpnet i 2003.Den nye fotballhallen som ble lagt på deler av den gamle hovedbanen ble åpnet i juni 2015. Ny tennisbane og treningspark ble åpnet i juni 2019.

Oppsummert kan man trygt si at Skudenes Ungdoms- og Idrettslag siden oppstarten i 1931, har vært, er og vil fortsatt være en viktig møteplass for idrettsglade mennesker på sør-Karmøy. Skudenes Ungdoms- og Idrettslag er en livskraftig klubb der mange frivillige bruker veldig mye av sin fritid på å legge forholdene til rette for mestring, samhold, utvikling og idrettsglede blant barn, unge og voksne.

Visste du at?

• Våre jentelag har prestert best. Det var vel på 80 tallet at jentene overtok hegemoniet i idrettslaget. De kom til finalen i Norway cup.Noen år senere kom et nytt jentelag til finalen i Dana cup. I løpet av 80 tallet vant de også flere kretsmesterskap. Vi hadde et meget godt damelag som var i den høyeste divisjonen på vestlandet.
• Vi har hatt spillere i cupfinale,i europacup, og i eliteserien. Sten Ove Eike var med FKH i cupfinalen 2007. Espen Berg spilte i europacupen for Haugar, samme spiller spilte også i den øverste divisjonen med samme lag.
• Boksing og tennis var populære grener på henholdsvis 30/40 og 70 tallet.
• Vi har ikke fullstendig oversikt, men vi antar at de med flest A-kamper er Kjell Arvid Svendsen, Johnny Husebø, Arne Reiersen og Olav Lauvås. Her skal vi være ærlige å erkjenne at noen kan være uteglemt.
• I 1973 var siste gang guttesiden vant et kretsmesterskap. Det var et lilleputtlag som Thor Jan Høynes trente. Han trente mange lag, og i noen sesonger trente han alle lagene i aldersbestemte lag. Merk at på den tiden var det ikke jentefotball.  
• Rolfsen (senere Skudeneshavn sko) var vår første sponsor. Han skaffet sko og knotter, som de spikret under beksømsko. Han reparerte også skoene til laget.
• Skoleplanen ved Skudeneshavn barneskole var første bane. Der Røde Kors har sitt hus og parkeringsplass, trente laget på en skeiv og meget hard bane.
• Det kostet 150,- året for den første gressbanen vi hadde. Det var et jorde i Vik, som "Berger i vig" eide.
• Idrettslaget har drevet kino i havn. Helt fram til 80 tallet viste vi film hver onsdag og søndag. Kinoen var på ungdomshuset,som er det huset som står rett over tannlege Oddenes sine lokaler.
• Klungermyr stadion er det rette navnet på vår stadion.. Den myra som banene er laget på heter Klungermyr. Kanskje på tide å gjøre dette til det offisielle navnet igjen?
• Hvite skjorter var de første "draktene" våre. Det var helt i starten, før det hele var skikkelig registrert. Så var, som tidligere skrevet, våre drakter før 2.verdens krig, røde og svarte stolper. De var de samme som AC Milan. Etter dette gikk vi over til hvite trøyer, røde bukser, blå sokker. Vi har variert med fargen på sokkene, fra blå til røde, og til hvite.
• I 1972/73 tok vi fargene til Leeds. Da var Leeds et meget godt lag, og de hadde noen spesielle sokkeband. Det var til å holde sokkene oppe, i tillegg var det en lapp (7X5 cm) med frynser nede, som det stod tallet du hadde på ryggen. Altså hele drakten hvit. Etter Leeds storhetstid fikk vi våre farger tilbake. De rette fargene som vi har nå er: hvite trøyer, røde bukser, blå sokker.
• Vi har også "hat kamper". På 60- og 70- tallet var kampene mot Kopervik og Åkra de store slagene. Da kom det så mye publikum at skråningene på den banen der kunstgressbanen er nå, var dekket av folk. Det var vanlig at det kom over tusen tilskuere til disse kampene. På 80- tallet var det Ferkingstad som var den største motstanderen. Det var tett med folk langs hele den nye banen (gressbanen vår nå), det måtte settes opp tauer rundt banen. Tauene ble presset innover, og noen ganger så langt inn at linjedommeren ikke så streken.
• Vi har hatt flere spillere på kretslaget. Skudenes UIL har noe sporadisk hatt spillere på kretslag. I 1979/80 hadde vi hele "stammen" i smågutt/gutte kretslaget. Vi hadde målmann, Vidar Lunde, midtstopper, Trond Isaksen, midtbane, Dag Johannes Stave, spiss, Karl Anglevik, og ikke minst lagets leder var Alf Isaksen.
• Uavgjorte kamper i fotball ble avgjort med straffer i serien. Det høres merkelig ut, men sant. Det ble bestemt at den norske serien skulle ha en slik prøveordning i 1987. Ikke de øverste divisjonene, men selvfølgelig der vi var. Og det ble med det året, heldigvis. Knut Arne Sandslett trente A-laget denne skrekkelige sesongen. Vi hadde 7 uavgjorte kamper, og alle disse skulle avgjøres med straffespark etter kampen. Vant laget "straffekonken" fikk det 2 poeng,tap så sto laget igjen med 1 poeng. Vi tapte samtlige "straffekonker", og var nær ved å rykke ned, men det holdt.
• Frem til 1965 het vi Skudeneshavn idrettslag. I 1965 slo idrettslaget og ungdomslaget seg sammen, og ble Skudenes Ungdom- og Idrettslag (SUIL).
• Logoen vår er bilde av "Skude". Bilde inni logoen vår er av fjellkolossen som vi får på styrbord side, når vi seiler inn mot Skudeneshavn.
• Samson Wiig har spillt landskamper. Sam har vært trener, spiller, og formann i laget vårt . Når han spillte for Vard, fikk han med seg noen landskamper for aldersbestemte lag.
• Vårt damelag vant 35-0. I 1998 vant vårt damelag 35-0 mot Rubbestadneset.
• Vi reiste med fiskebåt til kamp mot Sauda. I 50 årene ble det brukt fiskebåt til bortekamper mot Sauda. De kastet høy nedi lasterommet som de kunne ligge og sitte på.
• Fotballbanene ble klippet på dugnad. Helt fram til slutten på 60- tallet ble banene våre klippet på dugnad. Nå klipper kommunens menn og kvinner banen vår.
• Sagflis ble brukt som merkestoff. De som merket banene, var borte på "Slippen" eller "Skude Verft", og hentet sekkevis med sagflis som de strødde for å merke banen. Etter en stund gikk de over på kalk, og nå er det spraymaling.
• Wedel Berg, vår gode dommer, kjørte moped til kamper. Wedel, som er far til Espen Berg, kjørte "Panter" til alle bortekamper. Wedel dømte mange kamper for Skudenes UIL. Alltid med silkeskjerf i halsen. Wedel kjørte moped til Sauda for å dømme.Tenk å kjøre moped helt til Sauda, og ikke minst så var han en uke for tidelig ute.
• Det er ikke mange ganger Skudenes UIL har vært i rampelyset, og da snakker vi om nasjonale medier... Men det har hendt, blant annet da annet da jentene vant sølv i Norway cup i 1980, men også da vi i 1981 ble avbildet på fremsiden til VG representert med målmann Jan Reidar Jakobsen som holder foten til toppscoreren Terje Jensen. Målmannen hadde sluppet inn 259 ml og toppscoreren hadde scoret 1, vårt eneste... se bildene under: